Slik leser du røntgen- og MR-beskrivelsen ved artrose

Mange får svaret på røntgen eller MR av kneet eller hofta i en melding eller på helseportalen, lenge før de snakker med legen. Teksten er full av latinske ord, og det er lett å lese den som verre enn den er. Her går vi gjennom de vanligste uttrykkene i en beskrivelse av artrose, hva de sier om stadiet, og hvilke spørsmål du bør ta med til legen før du tar stilling til behandling.

Hva røntgen og MR faktisk viser

Røntgen og MR ser på leddet på ulike måter. Røntgen viser først og fremst skjelettet. Brusken synes ikke direkte, men man ser avstanden mellom knoklene, den såkalte leddspalten. Blir den smalere, tyder det på at brusken er tynnere. Røntgen av kneet bør helst tas stående, fordi leddet da er belastet slik det er i hverdagen.

MR viser også bløtvevet: brusk, menisker, leddbånd, væske i leddet og forandringer i benmargen. Derfor oppdager MR ofte tidlige forandringer som røntgen ikke fanger opp, og den brukes når man mistenker meniskskade eller avaskulær nekrose, altså at deler av benvevet har fått for lite blodtilførsel.

Ultralyd er nyttig for å se væske og betennelse i og rundt leddet, og brukes også til å styre injeksjoner nøyaktig.

Viktig å huske:
• beskrivelsen er radiologens tolkning av bildene, ikke en diagnose alene;
• diagnosen settes av legen, som også ser på plagene dine og undersøker leddet;
• be alltid om bildene i digital form, ikke bare teksten.

Med bildene i hånden kan du og legen senere sammenligne utviklingen over tid, noe som ofte sier mer enn ett enkelt bilde.

Vanlige uttrykk i beskrivelsen og hva de betyr

Beskrivelser av artrose bruker ofte de samme ordene. Her er en enkel oversikt over de mest vanlige:

• Innsnevret leddspalte: avstanden mellom knoklene er mindre, som tegn på tynnere brusk. Ofte står det om den er lett, moderat eller uttalt.
• Osteofytter: små beinutvekster i kanten av leddet. De er kroppens reaksjon på slitasje og er svært vanlige.
• Subkondral sklerose: beinet rett under brusken er blitt tettere og hvitere på bildet, fordi det tar mer belastning.
• Subkondrale cyster: små hulrom i beinet under brusken, vanlig ved mer fremskreden slitasje.
• Beinmargsødem: væske i benmargen på MR, som kan henge sammen med smerte og aktiv belastning.
• Hydrops eller leddvæske: økt væske i leddet, ofte tegn på irritasjon.
• Meniskdegenerasjon: slitasjeforandringer i menisken, svært vanlig med alderen.

Ord som degenerative forandringer betyr rett og slett slitasjeforandringer. Det høres dramatisk ut, men finnes hos svært mange voksne, også hos folk uten plager. Det er derfor kombinasjonen av funn og symptomer som teller, ikke hvert ord for seg.

Stadiet av artrose: fra lett til uttalt

Mange beskrivelser gir en gradering, ofte etter Kellgren og Lawrence, fra grad 0 til 4. Grovt forklart betyr det dette:

• Grad 1: tvilsom innsnevring, eventuelt små osteofytter.
• Grad 2: sikre osteofytter og mulig innsnevring av leddspalten.
• Grad 3: moderat innsnevring, flere osteofytter, noe sklerose.
• Grad 4: uttalt innsnevring, store osteofytter, tydelig sklerose og eventuelt feilstilling.

Stadiet sier noe om hvilke tiltak som er realistiske. I tidlig og moderat stadium er trening, vektkontroll og fysioterapi grunnmuren, og injeksjoner kan være et tillegg når dette ikke er nok. Regenerative metoder med pasientens eget materiale, som blodplaterik plasma (PRP) og stromal vaskulær fraksjon (SVF), fungerer vanligvis best nettopp her. City Medical Centre i Moskva beskriver på siden om behandling av artrose for pasienter fra Oslo at SVF ved artrose hovedsakelig brukes i tidlig og moderat stadium, og at hver injeksjon settes under ultralydveiledning.

Ved grad 4 er nytten av injeksjoner ofte begrenset, og en ærlig lege vil si fra dersom en protese er det mer realistiske alternativet. Samtidig er det plagene dine, ikke bare graden, som avgjør når en operasjon er riktig.

Når bildet og smertene ikke stemmer overens

Det er ganske vanlig at røntgenbildet og hverdagen ikke passer sammen. Noen har grad 3 på bildet og går lange turer uten særlige plager. Andre har nesten normale bilder, men sterke smerter. Det skyldes blant annet at brusk ikke har nerver, mens smerten kommer fra betennelse, benmarg, sener og muskler rundt leddet.

Dette har noen praktiske følger:
• et stygt bilde betyr ikke automatisk at du trenger operasjon;
• et pent bilde betyr ikke at smertene er innbilte, og kan kreve MR eller annen utredning;
• smerter på siden av hofta eller i setet kommer ofte fra sener, slimposer eller ryggen, ikke fra selve leddet;
• smerter i kneet kan noen ganger stamme fra hofta.

Hvis leddet plutselig blir hovent, varmt og rødt, eller du får feber, er det ikke et typisk bilde av artrose. Da skal du kontakte lege raskt, fordi betennelse eller infeksjon må utelukkes. Det samme gjelder hvis flere ledd blir stive og vonde samtidig, spesielt om morgenen, fordi det kan tyde på leddgikt, som følges opp av revmatolog.

Spørsmål å ta med til legen

Når du har lest beskrivelsen, er det lurt å skrive ned spørsmålene før timen. Da får du mer ut av samtalen og slipper å huske alt i farten.

Nyttige spørsmål:
• Hvilket stadium av artrose har jeg, og i hvilken del av leddet?
• Er det noe på bildene som forklarer akkurat mine smerter?
• Trenger jeg MR eller ultralyd i tillegg til røntgen?
• Hvilke tiltak er realistiske for meg nå, og hva bør jeg prøve først?
• Er jeg aktuell for injeksjoner, og i så fall hvilke?
• Når vil en protese eventuelt bli aktuelt?

Vil du ha en vurdering av bildene fra en klinikk utenfor Norge, tilbyr City Medical Centre gratis første konsultasjon og gjennomgang av røntgen, MR eller ultralyd. Bildene kan sendes før besøket, og konsultasjonen kan tas på nett. Regenerativ behandling gjøres ikke ved kreft, graviditet og amming, blødningsforstyrrelser, akutte infeksjoner eller alvorlig hjerte-, nyre- eller leversykdom.

Beskrivelsen er et viktig verktøy, men ikke en dom. Det som avgjør, er helheten: bildene, undersøkelsen og hvordan leddet fungerer i livet ditt, vurdert sammen med en lege.