PRP og SVF ved leddsmerter: hva er forskjellen, og hva passer for deg?

Har du vondt i kneet, hoften eller skulderen og har lest om injeksjoner med eget blod eller eget fettvev, har du sikkert møtt forkortelsene PRP og SVF. De nevnes ofte i samme setning, men er ikke det samme. Denne artikkelen forklarer i et enkelt språk hva som skiller dem, når de vanligvis vurderes, hva de kan og ikke kan gjøre, og hvilke spørsmål du bør ta med til legen.

Hva er PRP?

PRP står for blodplaterik plasma. Det lages av en liten mengde av ditt eget blod, som tas fra en blodåre på samme måte som ved en vanlig blodprøve. Blodet behandles slik at plasmaen får en høyere konsentrasjon av blodplater enn vanlig. Blodplatene inneholder vekstfaktorer, signalstoffer som kroppen selv bruker når vev skal repareres.

Når plasmaen settes inn i leddet, kan den bidra til å dempe betennelse og skape bedre forhold for at vevet kan reparere seg. Det er ikke en medisin i vanlig forstand, men et konsentrat av noe kroppen allerede har.

Typiske kjennetegn ved PRP:
• bare en blodprøve trengs, ikke noe annet inngrep;
• brukes ofte ved mild artrose og etter skader;
• kan gis som en kur med flere injeksjoner over tid;
• kan også kombineres med SVF.

Fordi PRP lages av eget blod, er risikoen for allergiske reaksjoner lav. Det betyr likevel ikke at metoden passer for alle, eller at den har samme effekt hos alle. Hvor mye den hjelper, avhenger blant annet av hvor langt slitasjen har kommet i leddet.

Hva er SVF?

SVF står for stromal vaskulær fraksjon. Det er en blanding av celler som er involvert i reparasjon av vev, og som hentes ut fra en liten mengde av ditt eget fettvev.

Slik foregår det vanligvis:
• rundt 30 ml fettvev tas fra magen eller innsiden av låret;
• uttaket gjøres med lokalbedøvelse gjennom et lite stikk;
• det trengs ingen sting;
• vevet behandles i en sentrifuge, og fraksjonen blandes med plasma før injeksjonen.

SVF er altså et mer omfattende tiltak enn PRP alene, fordi det krever et lite uttak av fettvev i tillegg til blodprøven. Metoden velges gjerne når endringene i leddet er tydeligere, og målet er en mer langvarig effekt. Ved artrose brukes den hovedsakelig i tidlig og moderat stadium.

Det er viktig å forstå hva SVF ikke er. Metoden bygger ikke et nytt ledd og kan ikke erstatte brusk som er helt borte. Den kan bidra til mindre smerte og bedre funksjon, men resultatet varierer fra person til person. Om du er en aktuell kandidat, må avgjøres av en lege etter undersøkelse og bildediagnostikk.

PRP eller SVF: hvordan velges metoden?

Valget mellom PRP alene og kombinasjonen med SVF handler først og fremst om hvor mye som er endret i leddet, og hva du ønsker å oppnå. Legen ser på røntgen, MR eller ultralyd, undersøker leddet og spør om plagene dine.

Grovt sett gjelder dette:
• ved mild artrose eller irritasjon etter belastning velges ofte PRP, gjerne som en kur;
• ved mer uttalte forandringer og ønske om lengre effekt vurderes SVF sammen med plasma;
• ved langt kommen artrose, der brusken nesten er borte, er nytten av begge ofte begrenset.

City Medical Centre i Moskva, en klinikk for internasjonale pasienter, beskriver på siden om leddbehandling uten operasjon for pasienter fra Oslo hvordan de to metodene brukes hver for seg og sammen. Ifølge klinikken kan PRP gis som egen kur eller kombineres med SVF, og valget gjøres av legen etter vurdering av bildene.

Det lønner seg å spørre legen direkte: Hvorfor anbefales akkurat denne metoden for meg? Hva er et realistisk mål? Og hva skjer hvis den ikke gir ønsket effekt? Gode svar på disse spørsmålene sier mye om hvor gjennomtenkt planen er.

Selve behandlingen og tiden etterpå

Uansett metode settes hver injeksjon under ultralydveiledning. Legen ser nålen på skjermen og kan plassere preparatet presist, noe som er særlig viktig i dype ledd som hofta og i skulderen.

Ifølge City Medical Centre gjøres hele behandlingen på én dag. Du trenger ikke krykker og blir ikke lagt inn på sykehus. Mange kjenner et trykk eller en fylde i leddet de første dagene, og legen forklarer hva som er normalt og når du bør ta kontakt.

Effekten kommer gradvis:
• smertene letter vanligvis i løpet av den første måneden;
• bevegeligheten blir som regel bedre over omtrent tre måneder;
• full effekt utvikler seg vanligvis over rundt seks måneder.

Dette er typiske forløp, ikke et løfte. Kontroller er planlagt etter én, tre og seks måneder, der legen vurderer utviklingen og om noe mer bør gjøres.

Behandlingen virker best sammen med resten av hverdagen din. Regelmessig trening av musklene rundt leddet, vektkontroll og fornuftig dosering av belastning er fortsatt grunnmuren, både før og etter injeksjonene. Uten dette blir effekten av både PRP og SVF ofte kortere.

Hvem passer ikke metodene for?

Både PRP og SVF har tydelige grenser. Behandlingen gjøres ikke ved kreft, graviditet og amming, blødningsforstyrrelser, akutte infeksjoner, også i eller nær leddet, oppblussing av en alvorlig kronisk sykdom eller alvorlig hjerte-, nyre- eller leversykdom. Feber, forkjølelse, influensa eller betennelse i huden over leddet betyr at behandlingen må utsettes.

Ved leddgikt og andre betennelsessykdommer erstatter slike injeksjoner ikke oppfølging hos revmatolog, og de gjøres ikke under en kraftig oppblussing. Er artrosen langt fremskreden, vil en ærlig lege si fra dersom en protese er det mer realistiske alternativet.

Før du bestemmer deg, er dette nyttig å ha klart:
• nye røntgen- eller MR-bilder med beskrivelse;
• oversikt over medisiner og kroniske sykdommer;
• hva du allerede har prøvd, for eksempel fysioterapi eller andre injeksjoner.

Hos City Medical Centre er første konsultasjon og gjennomgang av bildene gratis. Bildene kan sendes før besøket, konsultasjonen kan tas på nett, og en koordinator tar kontakt og avtaler tidspunkt. Spørsmål om praktiske detaljer rundt reisen kan du ta opp med koordinatoren i den gratis konsultasjonen. Uansett hva du velger, er første skritt en grundig diagnose hos lege.